Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bød på en eksepsjonell avslutningskonsert. Særlig sopranen Marie Lys sto for skjønnsang undertegnede knapt har hørt.
I et enkelt forsøk på å lage poddkast snakker jeg om afroamerikanske Price og sitater hun bruker i sin tredje symfoni.
Mange fremragende pianister hadde Hans Leygraf som lærer. Her spiller han romantikere, selv om han var mest kjent for klassisistene.
Alt Rolf Wallin tar i blir til gull. Her er det fraktaler, fanfarer og en utforskning av tre som slagverksensemblet SISU gjør god musikk av.
Sammen med produsenten har Bente Illevold skapt et klangbilde som gjør at vi må ta eufoniumet på alvor som soloinstrument.
Selv om jeg liker Mozart på en annen måte er dette overbevisende spilt, og mange vil trykke innspillingen til sine hjerter.
Piazzolla har definert tango som sjanger etter 1950-tallet. Håkon Skogstad har likevel relevante musikalske kommentarer som pianist og komponist.
Symfonier av Prokofjev og Mjaskovskij er en interessant kombinasjon, der særlig den siste er godt utformet av Vasily Petrenko.
Orkester Nord, Vox Nidrosiensis og Martin Wåhlberg børster støvet av ukjente Augustin Pfleger. Resultatet er subtilt og utfordrende.
Musikkritikk.no drives av meg, Magnus Andersson, med støtte fra Kulturrådet. Prosjektets mål er å anmelde/omtale alle norske klassiske plater som utgis, inkludert samtidsmusikk. I tillegg håper jeg å dekke levende konserter, forestillinger og festivaler i inn- og utland, internasjonale plater, samt publisere essay.
Her kan du leser med om sitat og gjenbruk: Sitat og gjenbruk.
Les gjerne denne også: Hvorfor kritikerens navn må nevnes i sitater.
Har du noe du ønsker at jeg anmelder?
Kopirett 2024, Magnus Andersson, Musikkritikk.no
Følg med på nye anmeldelser og artikler!
