Ugjenkjennelige Goldberg-variasjoner

Med utgangspunkt i Goldberg-variasjonene

Mer enn en uttrykkelig bearbeidelse er On Goldberg Variations en samling unikt komponerte satser som tar utgangspunkt i Bachs klassiker. Hadde jeg hørt verket uten å vite at det fantes en kobling til Goldberg-variasjonene ville jeg ikke hatt sjans til å gjette hvilket forbilde som lå til grunn. Ifølge musikerne var ideen for innspillingen at «heller enn å spille hver note i partituret skulle vi fokusere på den musikalske utviklingen og verkets underliggende prinsipper. Med andre ord, vi ønsket å utforske hvordan noe skjer heller enn hendelsen som sådan.» Resultatet er altså helt unike komposisjoner, som idémessig kanskje er i slekt med Bachs musikk, men som klinger ganske så ulikt det barokke mesterverket.

Musikerne satte to regler for sitt arbeid. Den første var at de ikke skulle legge til noe materiale, men bearbeide hva som allerede lå i Bachs verk. Det andre, og dette beskriver godt hvordan musikken klinger, var at «Vår tilnærming skal alltid være logisk og konsistent innen en variasjon, i samsvar med Bachs egne mønstre.» (mine oversettelser)

Reglene i praksis

Hver sats er en variasjon eller en meditasjon over et gitt materiale, og her ligger også noe av platens styrke. Som utgangspunkt for de relativt korte satsene står en figurasjon og stemning som bearbeides fra begynnelse til slutt. Et eksempel kan være satsen «The Running», der slagverk kommer med lynkjappe kaskader og over dette spiller klaver en rask melodi med tilsynelatende uregelmessige intervaller. Det varer ikke mange sekunder, men det blir ikke helt stille når figurasjonen opphører. Pianisten fanger nemlig opp det som nettopp er blitt spilt som overtoner på klaveret. Det fungerer slik at han holder nede tangenter stumt (slik at demperen løftes fra strengene, uten at hammeren slår på strengene) samtidig som noe annet blir spilt. Dette får strengene som ikke dempes til å klinge med overtonene av det som nettopp ble spilt.

Denne figurasjonen går så igjen, med litt ulik lengde og med litt ulikt tonemateriale. Men selve figurasjonen og ideen er den samme gjennom hele satsen.

Lyriske meditasjoner

«The Running» er imidlertid litt av et unntak på platen, fordi satsen er så energisk. Klangmessig beveger det meste av platen seg i et landskap som hører hjemme sent om natten i et mørkt kjellerlokale. Her er lyriske meditasjoner over myk lyd («The Line»), men også alternative spilleteknikker for klaveret. Det senere hører vi eksempelvis i både «Numbers» og «Fashion», som for undertegnede høres ut som en tydelig referanse til John Cages epokegjørende Sonatas and Interludes for preparert piano. Disse har en herlig rytmisk groove.

Ubesvarte spørsmål

Platen lar flere spørsmål være ubesvart, og noen av dem hadde jeg likt å få svar på. Et slikt er hvordan temaet og de tretti variasjonene er blitt til seksten satser. Et annet er hva satstitlene kan bety i relasjon til Goldberg-variasjonene. Ikke minst hadde jeg gjerne fått visst mye mer om veien fra Bach til On Goldberg Variations.

Et annet spørsmål, som jeg imidlertid ikke forventer et svar på, er hva slags sjanger dette egentlig er skrevet i. Det er altså noe med klangen som kan føre tankene til skjønn jazz. På den andre siden var det jo klanglige elementer som direkte minnet meg om Cages klassiker innen den modernistiske musikken. Valget om å bearbeide elementer, figurasjoner og teksturer kan minne om hvordan man i en jazz-improvisasjon samtaler om og rundt musikalske elementer. Selve musikken gir også en (jazz-)improvisatorisk følelse. Samtidig opplever jeg at satsene er så gjennomførte og stringente, at jeg lurer på om ikke alt er helt gjennomkomponert, og variasjonene er så utarbeidet at det er som å fordype seg intellektuelt i figurasjonenes muligheter. Komposisjonene peker dermed også mot samtidsmusikkens strukturtenkning.

Selv om det altså er mye på denne utgivelsen som jeg ikke forstår meg på, og jeg heller ikke opplever at jeg har lært mer om Goldberg-variasjonene gjennom platen, ble jeg dypt fascinert av lydlandskapene Halvorsen og Gimersvik tar lytteren igjennom. Dette er en plate som virkelig kan vokse gjennom dybdelytting.

PS: Verkene kan også ses på film: https://www.mathiashalvorsen.com/work/#/on-goldberg-variations/

PPS: Gjennom min research ble jeg gjort oppmerksom på Halvorsens innspilling av utvalgte preludier og fuger fra Bachs Das Wohltemperierte Klavier, som i Halvorsens tolkning heter The Well-Prepared Piano. Han spiller dem nemlig på preparert piano. Dette er underholdende, rytmisk fengende, interessant klanglig og til tider sublimt vakkert. Platen fortjener en mye lenger omtale, så kanskje jeg kommer med det senere.