Transkripsjon som oversettelse
En transkripsjon er en oversettelse. En oversettelse er en lesning, og den er alltid mer enn verket som er dens egen opprinnelse. Skal transkripsjonen være meningsfull sier den noe som originalen ikke kan si, eller i alle fall blir originalens budskap uttalt på en annen måte. Transkripsjonen kan trekke oppmerksomheten til aspekter av originalen som vi blir overrasket over. Den kan også trekke oppmerksomheten til utøveren og dens kunster.
Beethovens Måneskinnsonate for strykere
På sin nye singel, så fersk at den blir sluppet 24/4, spiller Mari Samuelsen en transkripsjon av førstesats av Beethovens Klaversonate, op. 27:2, mer kjent som Måneskinnsonaten. Jeg aner imidlertid ikke hva jeg burde bli oppmerksom på, Beethoven eller utøverne. Samuelsens tone er vakker og hun bærer frasene helt til slutt. Men det er vanskelig å bli grepet. Beethovens musikk klinger jo annerledes med strykeorkester og fiolinsolist enn med soloklaver, men jeg vet ikke helt hva jeg skal få ut av det. Og musikerne kan jo bære tonene på en annen måte enn hva pianisten kan gjøre, men jeg blir heller ikke her nysgjerrig på hva det har å si for eksempelvis harmonikken, melodiføringen eller teksturen.
Alt er upåklagelig spilt, men tolkningen er anonym. For meg forteller innspillingen ikke stort mer enn at Måneskinnsonaten er blitt til et symbol som kan gjenkjennes uansett hvilket ensemble som spiller. Hvorfor den ble spilt inn her aner jeg imidlertid ikke.
Pressematerialet sier ikke hvem som spiller sammen med Samuelsen. Universal slipper også en video 27/4.
2 Responses
Grattis med nya Musikkritikk.no,och lycka till. https://www.youtube.com/watch?v=RV8yluxHXm4
Tack för gratulationer! Ja, Schnabel kunde sin Beethoven. Vilket sätt att lyssna till harmonier, och vilket sätt att färglägga texturen i första satsen. Så är det ju rytmiken i andra satsen, och dramatiken i sista satsen. Ååååååh…