Spellemannprisen lurte på om jeg hadde anledning til å sitte i fagjuryen for klassisk musikk. Egentlig høres det jo ut som en hyggelig jobb, men jeg stusser mer enn litt over denne delen av forutsetningene: «Jobben som fagjury honoreres ikke, men alle jurymedlemmer får to billetter til Spellemanns prisutdeling og fest.»
Her er mitt svar:
Hei!
Når min fagkunnskap og ekspertise blir etterspurt pleier jeg å innlede mitt svar med «Takk for at dere spør», selv når jeg må si nei. Denne gangen er det imidlertid vanskelig å bruke denne høflighetsfrasen.
Jeg har to hovedfag i musikk, doktorgrad og har hatt en internasjonal forskerkarriere innen musikk etter doktorgraden. I tillegg har jeg vært aktiv kritiker, og jeg vil si en av de mest profilerte innen klassisk musikk, i nesten 20 år. Dere ber meg om å jobbe titalls timer uten kompensasjon, og det er uaktuelt. Jeg prøver i mitt stille sinn å tenke hvordan dette ville sett ut innen andre bransjer, uansett om det er leger eller rørleggere eller trikkeførere som ble spurt om noe lignende, og det blir en ganske underholdende tanke, samtidig som det setter deres forespørsel i et helt absurd lys. Kanskje jeg kan foreslå en byttehandel med deg som skriver til meg, kjære informasjonsmedarbeider: Jeg sitter i juryen og du jobber tilsvarende mange timer for å markedsføre mitt nettsted Musikkritikk.no.
Jeg er blitt spurt to ganger (tror jeg) tidligere og jeg mistet fullstendig respekten for prisen da jeg allerede første gang forsto at dere ber om gratis arbeidskraft fra fagpersoner som meg. Det er vanskelig å ha tiltro til yrkesetikken hos de «kritikere» og andre musikkyndige som sier ja til å sitte i juryen, og dermed er det vanskelig å ha noen som helst tillit til prisens relevans. Jeg ønsker ikke å støtte opp om et slikt lavt syn på kritikeres kompetanse og jeg ønsker heller ikke å støtte opp om deres pris.
Jeg sier altså nei til å sitte i «fagjuryen» for Spellemannprisen i kategorien klassisk musikk.
Magnus Andersson
12 Responses
Godt sagt, jeg er enig!
Veldig bra Magnus! Dette er uhørt
Helt utrolig at slike holdninger til musikk spesielt, men også generelt innen akademisk humaniora, har fått feste seg innen det som skal være en respektert nasjonal prisutdeling. Jeg har sett dette i andre fagområder også, men ikke på et slikt nasjonalt plan. Skulle likt å sett hva som hadde skjedd med en prisutdeling innen f. eks. medisin eller andre realfag hvis man hadde en slik holdning der. Tenker det hadde blitt glissent i juryen da.
Helt enig, Magnus. Uhørt.
Med ditt syn på kritikeres kompetanse og fortreffelighet står du i veien for musikkritikkens verdi og viktighet. Spellemannsprisen blir ikke mer eller mindre relevant om du mottar honorering eller ikke. At du sier nei til å sitte i fagjuryen for Spellemannprisen i kategorien klassisk musikk, er helt greit. Det er neppe Spellemannsprisen som taper på det. Poengene dine kan for så vidt anerkjennes, men jeg tror kompetansen og grunnholdningen din spiller deg et lite puss.
For egen del (med formell og reell fagkompetanse tilsvarende deg) har jeg i flere tidligere år sittet i ditto fagjuryer både for ‘klassisk musikk’ og ‘åpen klasse’, og hatt mye glede av dette – tross manglende honorar for mange hundre timers innsats. Særlig vurderingen av ‘åpen klasse’, med et hundretalls spennende nyinnspillinger per år i sjangre jeg sjelden både hører og kritiserer, har vært både utfordrende og tidkrevende. Men jeg er stolt av det arbeidet jeg har gjort, uten honorar, og dem jeg mener har fortjent nominasjoner og priser, har fått dem.
Se på den henvendelsen du har fått som en mulig berikelse og faglig påfyll til ditt arbeid som musikkritiker i pressen og fagperson innen akademia. Det tjener både deg selv, Spellemannprisen og de mange aktørene som fremstilles for vurdering.
Hei Jan. Det er vanskelig å svare deg uten å legge ord i din munn, men mener du at hele musikklivet skal gjøres frivillig? Eller mener du på helt generelt grunnlag at samfunnet skal overgi prinsippet om at arbeid skal honoreres (jeg håper inderlig at massøren jeg pleier å gå til begynner å arbeide frivillig – jeg er sikker på at mine spenninger og kroppslige utfordringer ville vært en faglig berikelse for henne å jobbe med).
Selvfølgelig skal forskjellige deler av samfunnet være preget av frivillighet, men å arbeide frivillig for Spellemannprisen blir absurd. Bak Spellemannprisen står IFPI Norge og FONO, med flere andre rettighetsorganisasjoner som samarbeidspartnere (det er en skam at CREO er en av disse). Det henger ikke på greip at de skal beskytte sine medlemmers rettigheter samtidig som de tråkker på arbeidet til andre i det musikalske økosystemet.
Jeg mener på ingen måte at «hele musikklivet skal gjøres frivillig», heller ikke «at samfunnet skal overgi prinsippet om at arbeid skal honoreres». Men dine kommentar og fremføringer oppleves litt ‘anspent’, noe jeg neppe tror din massør kan utbedre – betalt, eller ikke. Hvis det er CREO du primært vil kritisere, isolert sett, så kan dine fremføringer ha noe for seg. La oss ta dette til et nytt nivå; Hva mener du kan være passende honorering for Spellemannprisens juryarbeid? Hva skal eventuelt til for at du tar litt ‘dugnadsarbeid’ for det musikalske økosystemet i Norge?
Hei, en interessant debatt, egentlig. Jeg tror ikke Magnus i utgangspunktet ville ha betalt for flere hundre timers arbeid, men et økonomisk honorar hadde vel vært på sin plass, likevel. Eksempelvis 5000-10.000 kr, som vel er et nokså normalt honorar for en konsertanmeldelse. Jeg får i alle fall ikke mer. Så gjøres det selvsagt enormt mye idealistisk gratisarbeid av mange musikere/fagfolk for «sagen» sin del. Og det synes jeg er flott og OK. Kanskje er Jan og Magnus litt enige alikevel?
Ja, i prinsippet er vi nok enig, Magnus og jeg, men Spellemannpris-vurderingen må ses med litt andre briller og i et betydelig større perspektiv. Med ditt eksempel på la oss si kr. 5.000.-, vil dette (med f.eks. 20 kategorier og fem jurymedlemmer per kategori) bety kr. 500.000.- i honorarer. Vi vet alle at det betyr slutten på hele juryordningen slik vi kjenner den i dag. Er det det Magnus egentlig ønsker?
Å tilby 2 inngangsbilletter + fest er tross alt ‘noe’ – selv om jurymedlemmer utenfor RIng 3 i Oslo (les: i andre deler av landet) faktisk vil gå med dundrende underskudd dersom man ønsker å effektuere ’tilbudet’. Denne saken hanlder imidlertid om noe langt større og viktigere enn honorering av jurymedlemmer, slik jeg ser det.
Hei, Jan. Takk for opplysende kommentar. Beklager at jeg hengte meg på en debatt jeg nok ikke hadde godt nok grunn-kunnskap til. Når samlet honorar ville ha nådd de summer du nevner, skjønner jeg at arrangør ville kommet opp i økonomisk trøbbel. Uansett, synes jeg dette ble en opplysende og interessant debatt. Jeg var nok litt for bombastisk i utgangspunktet. Folk skal ha betalt for jobben de gjør, men noe må man også gjøre på idealistisk grunnlag. Jeg melder meg!
Det blir rart å diskutere hva som er passende honorering. I så fall må vi jo ha konkretisert hva Spellemann bestiller. Og jeg skjønner det er dyrt med å betale ordentlige honorar, men i så fall kan jo Spellemannprisen tenke over ordningene de bruker. De kunne spurt kritikere etter årets beste plate, de kunne hatt publikumsavstemninger, de kunne selv nominert et fåtall plater slik at arbeidet for juryen ikke ble så stort. Jeg vet ikke hva de skal gjøre, men å ikke honorere er uhørt.
Hva som skal til for at jeg skal gjøre dugnadsarbeid? Jeg skjønner i hvert fall ikke hva det er med organisasjonen Spellemannprisen som gjør at det er aktuelt å jobbe frivillig for dem. Men jeg kan ta et eksempel: I går brukte jeg noen timer på å lese og gi respons på en forskningsartikkel. Stipendiaten er finansiert, men dette var en ekstra hjelp, og det føles meningsfullt. Eller: Dersom Redd Barna eller Unicef spør meg om en jobb gjør jeg det gjerne gratis. Spellemannprisen kommer i en annen kategori enn de to nevnte.
Dersom mitt forslag betyr «slutten på hele juryordningen slik vi kjenner den i dag» har jeg ingen oppfatning om. Jeg har ikke en formening om hvordan Spellemannprisen bør organiseres. Men jeg har en meget sterk formening om at arbeid skal honoreres når det bestilles fra en organisasjon som Spellemannprisen.
Har dere ikke sett siste utviklingen i saken foreslår jeg at dere leser denne: https://www.musikkritikk.no/kritikere-seier/