Jeg har skrevet om Vertavos siste plate i Klassekampens Musikkmagasinet, og derfor skriver jeg ikke om det her. Jeg liker virkelig platen. Anmeldelsen ligger dessverre bak betalingsmur.
De spiller:
Giuseppe Verdi: Strykekvartett i e-moll
Jean Sibelius: Strykekvartett «Voces intimae», op 56.
Pressemeldingen
Pressemeldingen sier:
TID TIL ETTERTANKE
Året 2020 vil bli husket for bestandig. Aldri før har vi opplevd at livet har stoppet så til de grader opp. Det har blitt flere måneder med tid. Tid til å tenke, og tid til sortering av hva som er viktig og ikke viktig i livet. Tid til opprydding, tid til organisering i notehyller, loftsetasjer, uthus og hager; kort sagt til håndtering av etterslep. I dette vindstille livet kan man ta fram og fullføre gamle arbeidsoppgaver, kanskje strikke ferdig en genser, eller hva med å endelig sluttføre og gi ut en innspilling?
En innspilling av to bautaer i strykekvartettlitteraturen har bare ligget og ventet på en anledning til å komme til overflaten. Nå er de her.
En musikalsk ekskursjon, Jean Sibelius’ kvartett «Voces Intimae», som i følge komponisten ville få smilet hans frem på dødsleiet, og Giuseppe Verdis eneste instrumentalverk, en herlig reise til det musikalske annerledeslandet Italia. Begge kvartett-ene skiller seg ut fra resten av Vertavos repertoar, derfor har einstøingene fått følge på samme CD.
Vertavokvartetten er internasjonalt anerkjent som en av vår tids mest spennende og erfarne strykekvartetter. Siden den ble stiftet i Norge i 1984 har Vertavos mesterlige framføringer og helt egne klang fengslet publikum overalt hvor de har spilt.
Vertavo spiller nå på alle de viktigste konsertarenaer i verden. De turnerer i hele Europa, Skandinavia og USA og inviteres til noen av de mest prestisjetunge festivaler, og til kammermusikkarenaer som Wig-more Hall i London, Concertgebouw i Amsterdam og Carnegie Hall i New York.
