Yngve Søberg synger Schuberts Winterreise
Foto: Nino Felbab

8/8, 2020: Stavanger Kammermusikkfestival, St. Petri kirke

Yngve Søberg (baryton)
Christian Ihle Hadland (klaver)

Franz Schubert og Wilhelm Müller: Winterreise

Myndig baryton

Ynge Søberg har utviklet en myndig baryton, som han gjerne bruker for å fylle hovedscenen på Den Norske Opera og Ballett med enkelhet og overskudd. Sist jeg skrev om ham i Klassekampen ble han omtalt som «forestillingens høydepunkt» (Klassekampen 14/10, 2019), og han har utviklet seg til å bli en av vår tids relativt unge fremragende sangere.

Schubert og Müllers Winterreise

Nest siste kvelden på Stavanger Kammermusikkfestival var det Schuberts Winterreise som sto på plakaten, og jeg var meget spent på å høre hvordan Søberg kunne utforme Schuberts intime og krevende liedformat. På operascenen kan det være nok å presentere musikken med skjønnklang og stemmekraft. Lieder stiller derimot tekstfortellingen i sentrum på en helt annen måte, og mange gode operasangere er rett og slett dårlige på å synge lieder.

Så gjelder på ingen måte Yngve Søberg. Hans Winterreise, sammen med Christian Ihle Hadland på klaver, er det beste jeg har hørt innen kunstformen på en god stund.

Det aller viktigste er at Søberg har gjort en god og detaljert tekstlesning. Dermed kan han finne forskjellige stemmeklanger for de ulike tankene der han har en indre dialog. I første sang, der den går fra moll til dur, synger han med eterisk klang, sånn at man nesten får følelsen av at han kan gå inn i drømmene til hun han elsker. Han får oss til å fryse når snøen slår i ansiktet hans, og han kan finne den overgivne fortvilelsen i stemmen.

Kraft, klangfarge og klaver

Så var det jo den der kraftfulle stemmen. Vi får for så vidt ikke høre den i full kraft særlig mye, men nettopp at han har et sådant overskudd i utgangspunktet gjør at han kan beherske alle stemmeregistre og forme musikken med den klangfargen han selv ser for seg. Selv hviskende nyanser bæres dermed frem med overbevisning, og når Søberg faktisk slipper fram det han har av stemmekraft oppstår dramatiske gåsehudsøyeblikk.

At han har med Ihle Hadland på klaver er vesentlig. Pianistens spillestil er i utgangspunktet litt lavmælt. Dermed kan Ihle Hadland spille ut akkompagnementet uten å konkurrere med sangeren, og dette blir særdeles enkelt når Søberg bærer så godt. Klaverstemmen kan dermed løftes fra å ses som underordnet akkompagnement til å være en selvstendig del i dialogen. Akkompagnementene klinger som små klaverkonserter, som små kataloger i mulige stemningsskapende teksturer, og de gir Ihle Hadland en mulighet til å la sin virtuositet strømme fritt.

Ihle Hadland driver også på tempo ganske godt, som hjelper de to til å lage fremdrift, frasere og ta tak i det partituret har å tilby. Ja, selv om lieder er en form for klingende poesi, er den likevel organisert som musikk. Jeg legger altså stor vekt på det tekstlige i min forståelse av lieder, men poesien blir meningsløs med mindre alle stemninger og ordmalerier ikke får en musikalsk form som baseres på tonenes naturlige fraseringer og harmonikk. Sammen lager Søberg og Ihle Hadland ikke bare en poetisk forestilling, men det er satt i en musikalsk kontekst som er minst like medrivende og overbevisende.

Min respekt for Søberg bare øker. Han har langt mer enn bare kraften til en operasanger. Tekstintelligensen bruker han også på operascenen, og det er denne som gjør at han klinger som langt mer enn en kraftfull stemme. Han har en musikalitet og et nærvær som gjør hans rolleskikkelser rike og interessante.

Men nå var det jo Winterreise det dreiet seg om. Dette var en tolkning å huske, og jeg håper å høre de to fremføre den igjen – gjerne på plate.

På oppdrag for Klassekampen

Jeg er egentlig i Stavanger for Klassekampens regning, og på mandag kan du lese en dobbeltside i Klassekampen/Musikkmagasinet om festivalens tre første dager.

Første gang du leser Musikkritikk.no?

Musikkritikkens viktigste funksjon er å gi musikklivet en offentlig mottagelse. Dessuten kan du som leser lære om musikk, uttrykk, musikere, historie og mye annet. Jeg tror dermed at prosjektet Musikkritikk.no er viktig.

Det aller viktigste for at nettstedet skal overleve er at det blir lest. Derfor håper jeg at du abonnerer på nyhetsbrevet og forteller vennene dine om å gjøre samme sak (klikk HER). Jeg skriver stort sett om plater, så det burde være interessant å lese anmeldelsene uansett hvor i landet du bor. Takk for din støtte!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Les mer

Få nyhetsbrevet

Følg med på nye anmeldelser og artikler!