How Forests Think

Vilde Sandve Alnæs, violin
Inga Margrete Aas, kontrabass
Benjamin Maumus, samarbeid

I-XV

Sofa, 2020

Gi støtte

Vipps-nr: 606213

Likte du teksten eller har sansen generelt for Musikkritikk.no? Med din støtte kan jeg fortsette å skrive.

NB! Noen ganger fungerer ikke QR-koden i nettlesere, men kun direkte i Vipps-appen. Du kan også bruke Vipps-nr direkte i appen.

vipps qr-kode

Hvordan tenker skogene?

Med en så poetisk og suggestiv tittel på platen som «How Forests Think», blir jeg nysgjerrig, og jeg ønsker å vite mye mer om hva som ligger bak platen enn hva tekstheftet avslører. Faktisk inneholder ikke heftet noe forklarende i det hele tatt, men det begrenser seg til litt poesi og rundt 20 sitater med kildehenvisninger. Det sier også at tittelen er hentet fra boken How Forests Think: Toward an Anthropology Beyond the Human, men ikke noe om hva slags inspirasjon de har funnet.

Stykkene har titlene I, II, og så videre opp til XV. Satsene er spilt inn på fire meget forskjellige steder, der de unike akustiske forutsetningene klinger med på platen. Hvert stykke høres ut som en planlagt improvisasjon over en bestemt musikalsk tanke.

Lyden av et rom

De første åtte satsene er spilt inn i Vigelandmausoleet samt i Newtone Studio. IV høres ut som om det må være fra Vigelandmausoleet. Vilde&Inga utvikler en akkord eller klang i løpet av noen sekunder. Så blir de stille og lar den klinge i Vigelandmausoleets mektige etterklang, som varer i opp imot 20 sekunder.

Det ligger mange nyanser mellom tonene i deres ganske enkle musikalske idé. Når buene faktisk har kontakt med strengene modulerer de akkordene forsiktig, slik at de spiller subtilt på forskjellige overtoner. Når de så slipper tonen fri i etterklangen dør de forskjellige tonene til forskjellig tid.

Prosessen gjentas ganske mange ganger, og jeg kan la meg fascineres av klangene og akustikken en stund. Så kan jeg velge å meditere med verket. Får jeg det ikke til kan det hende at jeg kjeder vettet av meg, fordi dette er platens desidert lengste stykke med sine nesten 16 minutter.

Tørr akustikk og gjennomproduserte lyder

I VI får du følelsen av å være i den tørre akustikken til et studio. Jeg er ikke sikker på hvilke spilleteknikker de bruker, men at vi har å gjøre med alternative spilleteknikker er klart. Jeg tror de først spiller korte toner med mye vekt med buen mot strengen, muligens under stolen. Resultatet kan bitvis høres ut som en hard pizzicato eller som om de slår buen mot strengen. Noe av hva som gjør det så vanskelig å høre hva de gjør tenker jeg er at vi hører lyden nesten for tydelig. Vi er dypt i studio med mikrofonene nært instrumentene. Uansett hva de driver med er det en kul bruk av teknikker, og vi er her i et helt annet lydlandskap enn jeg har beskrevet tidligere.

Noen satser, som VII, er så utviklede at jeg regner med at Benjamin Maumus, som er oppført som samarbeidspartner, må ha hatt en ganske aktiv finger med i spillet. Vi har å gjøre med hviske- og blåselyder, og det er lett å tenke at de er oppstått gjennom at Vilde&Inga spiller direkte på instrumentkroppen. Noen ganger er lydene så varierte og fremmed at jeg nesten lurer på om de spiller på annet enn instrumentene sine. Dette er også en sats der etterklangen kaster pustelydene mellom veggene i rommet, så vi er tilbake i Vigelandmausoleet.

Natur og kultur

Spor IX plasserer oss i skogen. Med så fremtredende fuglesang, som treffer oss fra alle retninger, skal du lytte med største oppmerksomhet for å utskille hvilke lyder som faktisk kommer fra musikernes instrumenter. Dette er spilt inn ved Spikertjern, og frem til slutten av platen veksler lokasjonen mellom tjernet og Oslo sentrum.

IX går rett inn i X, og her er det mer lyder fra vinden som blir motspiller til Vilde&Inga. Selv om de fremdeles bruker én musikalsk idé til å utforske i hver sats, klinger dette enda mer som kammermusikk. På spor I-VIII var akustikken i Vigelandmausoleet og i studio forutsetningene eller bakgrunnen som musikerne spilte inn mot. På sporene IX-XV er omgivelsene blitt til en medspiller. Omgivelsene blir nå minst like fremtredende som lydene Vilde&Inga produserer.

I XI har vi beveget oss til Oslo sentrum. Vi hører bølgeskvulp fra en båt ved kaien, og i bakgrunnen hører vi tidvis sirenene fra utrykningskjøretøy fra et sted langt vekk.

Selv om øret får mer å jobbe med i lyttingen til disse satsene er jeg ikke sikker på at jeg syns det blir like vellykket. Jeg likte virkelig de små rent musikalske ideene fra de første sporene, men ideene trer ikke frem like sterkt her. Jeg er heller ikke overbevist om at kammermusikkspillet mot omgivelsene fungerer så bra. Det er nesten sånn at jeg blir mer interessert i omgivelsene enn i klangen fra musikernes instrumenter og hvordan de samtaler med de akustiske rommene.

Aktiv lytting

Når jeg likevel konkluderer meget positivt, gjelder det særlig sporene på utgivelsens første halvdel. Der har Vilde&Inga lagd overbevisende uttrykk i hver av satsene, og de er klangmeditasjoner i sin egen rett. Ideene er altså så enkle i strukturene at enhver kan følge dem, og det er lett å lytte etter de små variasjonene og forskjellene i de musikalske ideene Vilde&Inga presenterer.

Likevel blir musikken krevende i lengden, og hvorvidt du så klarer å lytte deg gjennom hele platen eller ikke handler nok om din tidligere lytteerfaring og hvordan du velger å forholde deg til selve lytteprosessen. Fordi, selv om Vilde&Inga presenterer fascinerende lydlandskaper vil jeg tro at dette er en lytteopplevelse for de få. På den andre siden er det mye å hente dersom du aksepterer deres krevende utfordring for oppmerksomheten.

Gi støtte

Vipps-nr: 606213

Likte du teksten eller har sansen generelt for Musikkritikk.no? Med din støtte kan jeg fortsette å skrive.

NB! Noen ganger fungerer ikke QR-koden i nettlesere, men kun direkte i Vipps-appen. Du kan også bruke Vipps-nr direkte i appen.

vipps qr-kode

2 Responses

  1. Du skriver så godt Magnus. Jeg blir nysgjerrig på å høre det du omtaler, selvom jeg aldri (tor jeg) kommer ti lå kjøpe utgivelsen da den er langt utenfor mitt vanlige interessefelt. Det skulle likevel vært en lyd/lenke illustrasjon i teksten til hver effekt du omtaler. Hadde vært interessant.
    Mvh Tom Johansen

    1. Åh, tusen takk for de fine ordene! Jeg liker virkelig at du kan bli fascinert av musikk du sannsynligvis ikke vil høre. Når jeg leser det føles det som om jeg har gjort en god jobb som kritiker.
      Det er et godt poeng du har, og jeg må si at jeg har tenkt på saken, altså å bruke lydeksempler i teksten for å illustrere det jeg skriver om. Jeg har ikke kommet til en beslutning om saken ennå. Det handler jo dels om opphavsrett (vet rett og slett ikke hva som gjelder, men kanskje det ikke er et problem), og ikke minst handler det om tiden det tar å legge opp eksempeler.
      Takk for at du nevner dette. Skal tenke videre på det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Les mer

Få nyhetsbrevet

Følg med på nye anmeldelser og artikler!